Fysioterapeuten anbefaler

Erteposer er en genial ting i forhold til lek og motorisk læring. I mitt arbeid som fysioterapeut har jeg brukt dem masse faktisk både i arbeidet med voksne og barn, men spesielt i forhold til barn. Jeg har selv ganske mye minner fra gymtimer og trening og bruk av erteposer. Jeg har vel alltid trodd at dette er noe alle har vært borti i sin barndom, men oppdaget før jul at det rett og slett ikke var tilfellet. Min egen mor lurte på hva det var og hva en brukte det til? og så i det hele tatt litt skeptisk ut til hele ideen. Men som sagt fysioterapeuten i meg har veldig tro på disse enkle lekene som kan brukes på alle mulige måter, det er bare fantasien som setter begrensningen.

Eksempler på lek med erteposer:
- forsøke å balansere erteposene på hodet eller på en annen kroppsdel enten mens man bare står stille eller mens en forsøker å gjøre en oppgave eller gå en hinderløype.

- kast og mottak av erterpose er en god start før man lærer dette med ball som er lettere for at spretter av gårde og er mer uberegnelig.
- kast på blink med erteposer ser spesielt praktisk fordi de ikke så lett forsvinner bort fra der den lander, dette er en god øye-hand motorikk trening.

- å bruke erteposene som matriale som skal fraktes fra a til å er en god mulighet til å bruke dem som stafettpinne eller for å motivere til å gjøre øvelser flere ganger som at en og en erterpose skal tas opp fra gulvet klatre opp og legge den i en bøtte som er festet høyt oppe eller noe sånt.

- for de helt minste barna kan erteposene være kjekke bare fordi de er litt spesielle å kjenne på samtidig som de er nokså greie å få tak på å klare å løfte opp.

Dette var bare noen få eksempler på hvordan jeg er vant til å bruke erterposene i tilfelle det var noen andre enn min mor som ikke helt så ideen med erterposene.

Noen av disse erteposene (og flere andre som jeg ikke har tatt bilde av) var julepresang i fjor og jeg håper at mottakerne kan finne glede og lek i de. De som ikke er gitt bort bor her i huset og her er det ei som synes det er kjekt å se om hun klarer å balansere dem på hodet eller å bære flest mulig samtidig. Det skulle bare mangle at hun ikke skulle få noen av dem, hun har tross alt vært med å laget dem. Hun var veldig fornøyd med å få være med å fylle erter i posene og hun fikk til og med sitte litt på fanget til mor mens vi sydde igjen noen av dem med symaskinen. :-)

Noe av det som er ekstra genialt med erteposer er at de ikke har noen standar størrelse slik at det er veldig lett å bruke restestoff til å lage dem eller å skjære ut noen fine figurer som dekorerer dem.

Oppskrift: Ingen oppskrift nødvendig til disse, to firkanter som sys sammen og fylles med erter eller plastgranulat.

Stoff: diverse rester og andre fine stoff.

Tilbehør: Jeg har fylt de fleste av dem med tørre erter fra Rema, men noen har jeg fylt med plastgranulat fra Stoff og stil. Fordelen med plastgranulat er at erteposene som er fylt med det kan vaskes i motsettning til de som er fylt med tørre erter, men det skal sis at det er jo noe enklere og billigere å bare gå på Rema og handle erter.

Konklusjon: Dette var en liten reklame for erterposene, enkle å sy, greie å bruke restestoff på og fantastiske til lek og trening.

Kjole for bursdagsfest

Invitasjonen til bursdagsfest kom på sms og kombinasjonen av å ikke vite hva jeg skulle ha på meg, ha lyst på noe nytt og ha lyst til å sy noe til meg selv førte til at jeg satte meg med symaskinen og trikset sammen denne her. Den er etter Klinkekult sitt mønster på “sukkertøykjole” i boken “Made by me”.
Jeg klippet først mønsteret i et billig ikea lerret stoff og justerte på mønsteret slik at det passet noe bedre til meg. Så satte jeg i gang å klippe og trikse. Jeg hadde egentlig tenkt å ha det blomstrete stoffet på armene og det ensfargete på bryst og rygg slik som det er i eksempelet i boken, men hadde rett og slett ikke nok at det ensfargete stoffet til det. Jeg hadde så pass lite av dette stoffet at jeg måtte sy sammen flere deler for å lage store nok stykker til å sy armene av. Det fungerte derimot mye bedre enn forventet og jeg må lete for å finne de ekstra sømmene på armstykkene.

 

Oppskrift: er etter Klinkekult sitt mønster på “sukkertøykjole” i boken “Made by me”.

Stoff: Begge stoffene er kjøpt på textart.no. Det ensfargete stoffet er et babycord fløyel stoff i en litt spesiell brungrønn farge, som ser brunt ut i noe lys og grønt i andre. Det blomstrete stoffet er et bomullstoff i mørk turkis med hvite blomster.

Konklusjon: Nokså fornøyd med kjolen. Jeg synes fargekombinasjonen var bedre hjemme der det ensfargede stoffet så brunt ut enn når det fikk et mer grønnt preg, men det gikk greit uansett. Jeg kan godt tenke meg å lage flere etter dette mønsteret, men tror jeg enten ville lage den litt lengre eller litt kortere. Tror den ville være fin litt kortere da som en tunika å ha til bukse. Jeg kan også godt tenke meg å svinge det litt mer inn på ryggen enn det jeg har gjort slik at den ikke ser stor ut her.

Marius er kul!!!!

 

Marius mønsteret er jo veldig “inn” for tiden og det er jo både utrolig kult og veldig gøy å strikke :o)

Dette var tre av de få hjemmelagede julepresangene i fjor. Tre marius luer ble julepresangen til tre søsken på 4 mnd., 5 år og 7 år. Jeg strikket først jenteluen i grå, rosa og hvit Alfa garn fra Sandnes garn, den er strikket etter mønsteret i heftet “Sandnes tilbehør” tema nr 40 fra Sandnes garn, men oppskriften var en damemodell og her var det brukt pinne 6 på vrangbord og pinne 7 på resten av luen, jeg brukte mindre størrelse på pinnene (5 og 5,5 tror jeg det ble) og den ble en passe jentestørrelse. Sannsynligvis der dere at det er en lue som skal ha en litt baggy fasong, dette forstod derimot ikke mottakeren med en gang så hun syntes den var alt for stor når hun mottok den :o) Jeg har sette henne bruke den etter det, så nå vet hun at hun ikke skal trekke den så langt ned som den går og da ble den veldig fin på.

Den minste luen er strikket uten oppskrift, men med utgangspunkt i marius mønsteret fra den forrige oppskriften. Luen er strikket med sandnes garn sitt alpakka garn, jeg strikket først luen som den stroe gutteluen med vrangbord og videre opp som en vanlig lue, men innså etter fullført lue at jeg både var veldig usikker på om størrelsen var helt bra og det er litt mer kritisk når en bare har vrangbord kant. I tillegg er det jo oftest mest praktisk å ha ørelapper og snor når barna er så små. Snorene er strikket rundt slik at de er både myke og elastiske, absolutt det jeg helst vil anbefale når det gjelder snorer på luer til barn (har beskrevet her hvordan en gjør det, mye bedre i bruk enn heklede, snurrede eller flettede snorer). Ørelappene er festet nokså enkelt og det samme er vrangborden som er sydd opp på innsiden av luen, så viss eieren av luen (eller rettere sagt moren hans) ønsker en lue uten ørelapper etterhvert så er det ganske lett å gjøre om på dette og rett å slett, klippe opp tre tråder og ta bort disse.

Den største gutten har også fått en lue strikket i Sandnes garn sitt Alfa garn. Når jeg skulle strikke denne fant jeg først en oppskrift på guttelue i tilsvarende tykkelse garn og fant ut ca. hvor mange masker jeg burde bruke, jeg så også på hvor langt jeg skulle strikke før jeg burde begynne å felle av når luen skulle ha vrangbord som ikke skulle brettes opp. Etter det tilpasset jeg antallet masker slik at det passet i forhold til marius mønsteret.

Garn: Sandnes garn sitt Alfa garn på de to største luene og Sandnes garn sitt alpakka garn på den minste luen.

Oppskrift: Mønsteret er fra Sandnes garn sitt hefte “Sandnes tilbehør” tema nr 40 og denne oppskriften er brukt til jenteluen med noe mindre pinnestørrelse. De to gutteluene er litt triks og mix i oppskriftene.


Konklusjon: det er litt spennende og risiko fult å strikke luer litt utenom oppskriften som presang når en ikke har mottakerne foran seg som prøvedukker. Men det hørtes ut som jeg hadde vært heldig og truffet bra på størrelsene til alle tre.